Maternal human papillomavirus infections at mid-pregnancy and delivery in a Scandinavian mother–child cohort study

publishedVersio

Skapende prosesser: Et fagdidaktisk blikk på billedskapende arbeid og skapende prosesser med utgangspunkt i private fotografier

Skapende prosesser ble med Fagfornyelsen i 2020 (LK20) introdusert som et nytt kjerneelement i læreplanen faget Kunst og visuelle virkemidler. Gjennom denne avhandlingen vil jeg prøve å få innsikt i hvordan vi kan forstå de skapende prosessenes egenart og forstå hvilken plass dette kjerneelementet har i den nye læreplanen. Jeg har valgt å bruke en kvalitativ forskningsmetode basert på en hermeneutisk tilnærming. Med problemstillingen ‘Hvordan kan jeg med private fotografier som utgangspunkt jobbe utforskende med bearbeiding innen billedskapende arbeid og samtidig oppnå økt forståelse for skapende prosesser?’, gir jeg det praktisk estetiske arbeidet stor plass. Med et utgangspunkt i eget billedeskapende arbeid gjennom skapende prosesser, har jeg forsøkt å avdekke noen utfordringer og muligheter som ligger i skapende arbeid med maling, tegning og collage. Empirien som er genereres gjennom det skapende arbeidet blir sammenfattet og analysert for å finne nye aspekter for gjennom det kunne forstå elevenes skapende prosesser i faget kunst og visuelle virkemidler

Scena D'Amore

This music score was submitted for the Kaleidoscope 2020 Call for Scores, an open access collaboration with the UCLA Music Library

Moving and feeling - An exploration of the play between motion, emotion and motivation in yoga practitioners in Norway

Denne oppgaven tar for seg det dynamiske forholdet mellom bevegelse, følelser og motivasjon hos praktiserende avmyoga i Norge i dag. Teoriene til grunne for oppgaven er alle basert i grunntanken om «embodiment», eller kroppsliggjøring, det vil si at kropp og sinn ikke kan skilles i to ulike deler, og at man er avhengig av kroppen og dens funksjoner for å oppleve og tolke verden man samhandler med. Hovedlitteraturen og forskningen benyttet i dette prosjektet spenner bredt, mellom kognitiv kroppsliggjort forskning, kognitiv fenomenologi, forskning på emosjoner, ritualer, alternativ religiøsitet og yoga, og flere av disse går over i hverandre. Få har derimot satt alle disse feltene sammen, med basis i kognitiv kroppsliggjøring. Jeg vektlegger en teori framsatt av Mellor og Shilling, kalt «body pedagogics», eller kropps-pedagogikk, som foreslår et rammeverk for hvordan man kan tolke religiøst liv eller praksis gjennom kroppsliggjort religiøs kunnskap ved å se nærmere på hvordan de praktiserende tolker opplevelsene sine i lys av konteksten, og også de kroppsliggjorte utfallene av de ontologiske egenskapene i den spesifikke praksisen – i dette tilfellet; yoga. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i at yoga fungerer som et kroppsliggjort ritual, og at det yoga pedagogiske fokuset på oppmerksomt nærvær i kroppen gjennom yogapraksisen fasiliterer og forsterker opplevelsene og følelsene hos de praktiserende. Fordi den moderne yogaens kropps-pedagogikk synes å vektlegge og verdsette emosjoner og det å jobbe seg gjennom disse, som en del av yogapraksis og selvutvikling, er det også interessant å spore om denne verdien viser seg hos de praktiserende. Fokuset ligger på de praktiserende som verdsetter opplevelsene og følelsene de har eller får gjennom praksisen som noe «satt til side som spesielt» fra hverdagslige aktiviteter, og at de tillegger denne «spesiellheten» en religiøs eller spirituell dimensjon. Med vektlegging av hva de praktiserende opplever, nærmere bestemt, føler, mens de gjør yoga har jeg utført en spørreundersøkelse som kartlegger både kvantitative og kvalitative aspekter hos over 200 yogapraktiserende i Norge i dag. Utfallet av en kropps-pedagogikk vil vise seg i både det individuelle kropps-skjemaet og væremåtene til de praktiserende, noe som er vanskelig å komme til i en spørreundersøkelse, dermed er hovedfokuset på opplevelsene og følelsene de praktiserende selv rapporterer. Selv-rapportering i etterkant av opplevelsen avdekker også i større grad hva de verdsetter, og også hva som motiverer dem til å fortsette å praktisere yoga. Det brede spekteret av ulike yogastiler og tradisjoner, samt en rekke kontekstuelle, sekulære påvirkningsfaktorer gjør det vanskelig å definere en tydelig kropps-pedagogikk for yogapraktiserende i Norge, og dermed er også analysen av datamaterialet utfordrende. Mange som har svart på spørreundersøkelsen vektlegger også dette aspektet selv –opplevelsen deres «kommer an på» både egen dagsform, evne til fokus, men også yogastil, lærer og sted. I tillegg viser resultatene av metoden en rekke interessante faktorer, som blant annet hvordan moderne praktiserende av yoga tolker spiritualitet, basisen for motivasjon til praksis, hvilke behov de praktiserende ønsker å dekke med praksis, og hvilke emosjoner og stemninger som er mest utbredt i yogapraksisen. Mange av de som har svart på spørreundersøkelsen omtaler yoga som et verktøy, eller en verktøykasse som gjør en i bedre stand til å komme i kontakt med seg selv eller verden, eller til og med «noe større», og også for å bearbeide følelser og opplevelser. Om dette stammer fra yogaens kropps-pedagogikk, forventninger i miljøet eller et ønske om et «frirom» i hverdagen basert i samfunnets fokus på å stresse ned, er vanskelig å si kun med grunnlag i denne spørreundersøkelsen

The digital workshop zone of proximal development – student shopping amongst advanced production processes

How do we train product design students’ creative skills using traditional material processing techniques and advanced production processes using Vygotzky’s zone of proximal development as a pedagogical tool? Over the years, the Department of Product Design at Oslo Metropolitan University has shifted its curriculum for investigating and processing materials from a focus on traditional analogue craft techniques assisted by digital tools to a focus on digital tools assisted by traditional techniques. The long-standing openness between vast workshop areas at the University creates a landscape of “makerspace shops” for students, meaning that their design ideas can be made into many different product designs and architectural touchdowns. This paper explores how design students in two courses used digital tools and methods in combination with traditional methods and materials. In one course, students explored and innovated new surfaces on textiles for products, art and interiors, using tools and techniques in collaboration with workshop areas other than their own. In the second course, students used 3D printing with clay, while investigating new surfaces, innovative patterns, colour explorations, and form. We found that practical material crossover experiences enhanced creative processes

Values of crafting in design education.

VALUES OF CRAFTING IN DESIGN EDUCATION This paper demonstrates the manner in which craft enhances discussion in design education and how ‘experienced knowledge’ from materialised form processes raises perspectives relating to interactions between people and products. The sustainable perspective of the crafting approach to design education is connected to the perception and awareness of materials and forms in ways that also go beyond the making of physical products. By choosing craft as the core subject of this paper, the authors raise questions about: (i) the role of materialisation in design thinking and (ii) the concepts of culture and aesthetics in design. The perspectives of Howard Gardener’s theory of “multiple intelligences” (2011), and ‘material-agency’, from the two last decades of practice-based and practice-led research, are used to frame the discussion in this paper. The use of the concept ‘material-agency’ emphasises the role of craft and the way it describes how materials and materialisation processes affect our thoughts. The research is based on the master’s course, Product Aesthetics and Culture, at IPD, HiOA. Qualitative methods were chosen to document and communicate craft processes as well as discussions with the students. The analyses show how theory and practice are weaved together to enrich the students’ understanding of the manner in which craft in design serves as practical intellect. Crafting in design education has great potential in terms of students’ concern towards creating meaningful products for people, products grounded in cultural understanding. Keywords: Crafting, culture, perception, maker-space, experienced knowledge

Verkstedhåndbok for verkstedene på institutt for produktdesign ved HIOA. HMS, maskiner og materialer, verkstedpraksis

Verkstedhåndboken er utarbeidet spesielt for verkstedene på Produktdesign, av de som underviser der. Alt av tekst og bilder har de framstilt selv. Den er ment å fungere både som undervisningsmateriell (studentene skal fylle inn informasjon, se forordet) og som korrekt informasjon om grunnleggende HMS på de ulike materialverkstedene. Utgitt 2012, revidert august 2014 v. Sigrid Hauge